et midtnorsk eventyr

ny blogg!

2008-12-29T14:15:00.004+01:00

å jada. www.eventyrinordvest.wordpress.com er den nye adressen, og den nye bloggen. så gå dit du, istedenfor å henge her, hvor ingenting skjer.

flytteflytte

2008-12-20T18:30:00.003+01:00

jeg pakker, rydder og stapper ting i esker. i morgen skal jeg stappe bilen full og kjøre til ålesund. jeg får ikke med meg alt, men det blir nok ikke langt unna. resten setter jeg på nrk-kontoret i molde. for jeg har fortsatt to arbeidsdager igjen der, mandag og tirsdag.

juleferien starter tirsdag klokka 17, da går flyet mitt hjemover. jeg gleder meg til å komme hjem til pynting av juletre!

men kvelden og morgendagen går altså med til flytting, og så blir det vasking mandag kveld. jeg gleder meg altså ikke så veldig mye til de neste par dagene. men det må til!

julekalender, 18

2008-12-18T19:40:00.002+01:00

18

det var en mørk og stormfull aften
barna hadde lagt seg, de lå og sov
de hadde drukket opp resten av saften
jeg hadde sagt det, de fikk lov

i stuen satt jeg alene
ventet på et hint, et tegn på noe bedre
hvor var det blitt av helene?

det ringte på døren
jeg reiste meg, gikk for å sjekke
var helene tilbake fra frisøren?
men nei, det som skjedde var dette:

en mann i svart på trappen
beklaget så mye, tok av seg hatten
og ba meg om å sette meg ned

da var det jeg visste
at noe var galt, så fryktelig feil
jeg hadde følt det sånn i det siste
jeg var et skip, men manglet et seil

i stuen satt jeg med presten
ventet på et hint, et tegn på noe bedre
hvor var det blitt av helene?

det var en mørk og stormfull aften
en bil hadde bommet, kjørt litt for fort
det var ikke mye til kraften
men helene var truffet, og så var det gjort

i kirken satt jeg med slekten
ventet på et hint, et tegn på noe bedre
hvor var det blitt av helene?

nå må jeg bare få lov til å klare opp litt her. jeg er ikke trist eller lei meg, og jeg kjenner ingen som har opplevd dette. så hvorfor skrive et slikt dikt? vel, av en eller annen grunn så synes jeg det er lettere å skrive et trist dikt. og jeg syns det blir bedre også. antageligvis fordi det er lettere å lade et dikt med triste følelser enn andre følelser. men hva vet vel jeg, jeg er bare en liten, fersk poet.

bilde fra flickr av Grant MacDonald, http://www.flickr.com/photos/grantmac/405681750/

julekalender, 17

2008-12-17T21:51:00.002+01:00

Det var en mørk og stormfull natt. Tunge regndråper falt ned fra hatten min, og frakken gjorde ikke særlig nytte som vannavstøter. Jeg gikk inn døren og vrengte av meg frakken. Så dro jeg den gjennomvåte hatten godt ned over ansiktet og ropte ut: ”Sinte Sander! Finn Sporsen er her! Gjør deg klar til å møte helvete!”

Under frakken hadde jeg gjemt min gamle 12-kalibrede hagle. Nå pekte løpet mot en fyr som sto med en sigarett hengende slapt i munnviken. Jeg så rolig rundt meg. Jeg var inne i en bar, og jeg sto ved inngangspartiet. Borte ved baren hang et par drankere, de så ikke ut til å være en del av gjengen. Men de var mange nok allikevel. Jeg startet krigen.

Mannen jeg hadde siktet på fløy bakover. Veltet et bord og knuste glassene som sto på det. Jeg vrengte meg rundt og fyrte av den andre salven fra hagla mi mot en kar som akkurat smelte opp døra fra toalettet med et gevær i armene. Så vrengte jeg et av barbordene over ende og slengte meg i dekning bak det. Revolver- og geværsalvene føk rundt meg, og splintret bordet i småbiter. Jeg ladet om hagla og ventet på at de skulle ta en ladepause. Så snurret jeg rundt og fyrte av to raske skudd, ett traff bartenderen i høyreskulderen, mens det andre knuste lysekrona i taket, som datt ned over to gangstere.

”Er det alt dere har, hæh? Gi meg mer, gi meg alt dere har!” Skrek jeg, og trakk seksløperne mine, en i hver hånd. Jeg reiste meg opp og gikk langsomt gjennom baren bort til trappen, mens jeg skøyt alt som rørte på seg. ”Sander, hvor er du, jeg har noe til deg!”

Sander satt på kontoret sitt i andre etasje. Han fingret med en gullbelagt seksløper. ”Hva sier du til at vi legger fra oss disse og heller tar en god gammeldags nevekamp?” Jeg smilte foraktelig til ham. ”Hva med at du ser på denne først?” Så slengte jeg en liten pakke til ham. Han rynket øyenbrynene og la fra seg seksløperen, oppslukt av pakka. Han åpnet lokket, sakte, forsiktig. Oppi lå det en finger, og utifra neglelakken og fasongen, var den kvinnelig. Sinte Sander så lamslått på den, og ble rød i ansiktet. Han reiste seg brått og stirret rasende på meg. ”Hva har du gjort med Kajsa?!” ”Jeg ga henne en…pedikyr” Jeg lo rått og trakk av. En gang. To ganger. Tre ganger. Sinte Sander lå bak skrivebordet i sin egen blodpøl, og jeg lo igjen. Var jeg gal? Kanskje. Men jeg var i hvert fall rik. Jeg plukket opp pengebagen til Sander og vandret ut fra baren, og inn i evigheten…

bilde fra flickr av Steve Wampler, http://www.flickr.com/photos/sgw/2742947532/in/set-72157606038568898/

tirsdagsbilde: polarlys

2008-12-17T09:57:00.003+01:00

på en onsdag, igjen? jada, jeg er treig. det ble en lang arbeidsdag i går nemlig, for jeg gjorde opptak til en profil av ingolf mork(vant hoppuka i '72, tror jeg) som skal gå under hoppuka over jul. så da var jeg ikke hjemme før sent, og, vel, jeg orka bare ikke begynne å legge ut bilde da.
så, ukens bilde ble tatt når jeg kom tilbake til molde fra ålesund fredags kveld. da skulle polarlys akkurat til å legge fra kai, men jeg rakk å ta et par bilder. de sparer ikke akkurat på strømmen med den julepynten...
og apropos å spare på ting: jeg foreslo akkurat for ledelsen her lokalt at de skulle bytte standardskriften hos oss til ecofont. det er jo et godt tiltak det, å spare 20% blekk. og jammen videresendte de forslaget til marienlyst for å se om det var mulig. håper det lar seg gjøre, så kan jeg ta fly hjem til jul med god samvittighet!

julekalender, 15

2008-12-15T20:45:00.002+01:00

15, noir

Det var en mørk og fuktig kveld. Både værmessig og humørmessig. Jeg tok den siste slurken av bourbonflaska, og tok med sløret blikk en titt på mitt eget kontor. Det var ikke særlig å skryte av, men så var da leia tilsvarende lav. En frakkeholder bak døra, et arkivskap langs en vegg, og et stort bilde av en eller annen mindre kjent kunstner på en annen. Jeg satt bak skrivebordet som dominerte rommet, med beina opp og stolen bakoverlent. Det banket på døren. Bank, bank, bank. Jeg samlet meg, og svarte litt mer snøvlete enn jeg hadde tenkt: ”Jah! Kom inn, sechretæren min erh….ute”

Inn vandret noe av det vakreste jeg har sett i mitt 37årige liv, 15 av dem tilbrakt som privatdetektiv og bourbonflaska som beste sengevenn. En rødhåret skjønnhet i tyveårene, med lange legger og et småfrekt smil. Jeg var solgt.

”Jeg trenger hjelp!” Hun tittet skeptisk rundt seg. ”Eh, du er privatdetektiv Sporsen?” Jeg kremtet, og merket at jeg ikke burde ha tatt den siste slurken av bourbonen. ”Joda, Finn Sporsen, det er meg. Hva kan jeg stå til tjeneste med, frøken?”

Rødtoppen satte seg på skrivebordet mitt og plasserte høyrefoten pent oppå den venstre. ”Jeg har et problem. Det gjelder en formue, som skulle vært min. Min forlovede giftet seg med meg for å få tak i den. Nå har han fått fingra i den, og nekter å slippe taket! Jeg trenger noen som kan overbevise ham om at de penga er mine.”

”Kvinne!” svarte jeg. ”Du er Kajsa Pengegrisk, er du ikke?” Kajsa satte hodet på skakke og rynket øyenbrynene. ”Hvordan skjønte du det så fort?” Jeg smilte til henne. ”Jeg er en detektiv, og dessuten er forkledningen din så dårlig at en politimann ville skjønt hvem du var.” Jeg tok tak i håret hennes og rykket til. Så sto jeg der, med håret hennes i hånda og buksene nede, så å si. Kajsa hadde en liten revolver rettet mot brystet mitt. ”Jeg syns du skal legge fra deg den der jeg, Kajsa.” Jeg smilte mitt mest sjarmerende smil, men ble bare møtt av et snøft fra den svært så blonde kvinnen foran meg.

”Så skyt da, kvinne. Jeg er ikke redd for døden!” En liten latter unnslapp Kajsas lepper, og hun spente hanen på revolveren. ”Hvis det er det du ønsker så” sa hun og trykket inn avtrekkeren. Jeg var klar, og slengte meg til siden. Bang! Kulen suste forbi og sneiet venstrearmen min. jeg landet med et brak på det halvråtne gulvet, og knakk et par av plankene. Men jeg klarte å la vær å tenke på hva reparasjonene ville koste og kastet meg heller mot Kajsa. Hun vrengte pistolen mot meg igjen, og fingeren var farlig nær å trekke av en gang til. Men jeg var for rask, og fikk slått bort revolveren idet den gikk av igjen. Skuddet knuste vindusruta mi, og mens jeg fikk kontroll på det sinnsyke kvinnfolket, kunne jeg ikke unngå å tenke på de dagene med bare bønner til middag det ville koste meg.

”Du har ikke en sjanse, Finn!” freste Kajsa. ”Sjefen min kommer til å finne deg, og han kommer til å utslette deg fra jordas overflate en gang for alle!”

Jeg smilte matt og fiket uaffisert til henne. ”Bare la ham komme! Jeg kan ta alle og enhver. Finn Sporsen lar seg ikke knekke, spesielt ikke av skurker som Sinte Sander!”

Fortsettelse følger…

Bilde fra flickr av Steve Wampler, http://www.flickr.com/photos/sgw/2742114039/in/photostream/

julekalenderpause

2008-12-13T19:46:00.002+01:00

jeg vet jeg har skuffa. ingen julekalender i går, ingen i dag, og det blir heller ingen i morgen. jeg jobber for øyeblikket med en halvannen a4-sides historie som er en del av søknaden til den norske filmskolen. søknaden må være poststemplet senest mandag 15. så jeg er nesten nødt til å bruke all min kreative energi på den. jeg lover en ekstra lang julekalender på mandag for å prøve å gjøre opp for det! og historien jeg sender som en del av søknaden kan jeg sikkert publisere her en gang i løpet av våren, men ikke helt enda!

så vet du det, sjekk inn igjen på mandag!

julekalender, 11

2008-12-11T22:16:00.003+01:00

11, eller hvorfor gullfisken endte opp i magen på katten når det slettes ikke var det den hadde tenkt. Det skjedde tidlig på morgenen. Nå vil nok ikke alle være enige i hva som regnes som tidlig, men la oss bare si at det akkurat denne morgenen var tidlig, sånn på et generellt plan. Og det skjedde altså noe da. En tanke spratt opp i hodet på gullfisken. Den skulle hoppe ut av bollen, og i en perfekt bane suse ut av det åpne vinduet og ned i dammen utenfor.

Men gullfisken visste at den måtte handle raskt, for den hadde begrenset med hukommelse. Så den tok fart, og mens den raste avgårde fra bunnen av bollen, regnet den ut hvor den måtte bryte overflaten. Så fløy den gjennom luften, og svevde mot det åpne vinduet. Men midt i svevet, rett før den var under åpen himmel, kom en tjukk, svart katt og hoppet nonsjalant opp og glefset i seg gullfisken i et jafs. Ja, den svelgte den faktisk hel. Katten slikket seg fornøyd rundt munnen og mjauet.

Mørket var totalt for gullfisken, men den svømte upåvirka rundt i kattens magesekk. Antageligvis hadde den vært glad for at den ikke hadde noe luktesans, om den hadde visst hvordan det var å lukte. Hoppet, og planen om et liv ute i dammen, var allerede glemt. Nå svømte den glad rundt og fikk sitt livs måltid, men som fisk er kjent for å gjøre, så spiste den seg i hjel.

Uheldigvis for katten så skapte gullfisken ubalanse i magesekken, og, vel, en lang historie fortalt kort, katten fikk matforgiftning. Den gikk ut i til dammen for å slurpe i seg litt vann, og kanskje hjelpe på fordøyinga. Men den satte vannet i vrangstrupen, og mistet pusten. Så lang tid gikk det, at katten aldri pustet igjen, og datt ut i dammen. Og slik gikk det til at gullfisken endte opp i dammen allikevel, om enn ikke på akkurat den måten den hadde tenkt.

Bilde fra flickr av teachastrid, http://www.flickr.com/photos/78879678@N00/447794021/

tirsdagsbilde: bak spakene

2008-12-10T21:11:00.002+01:00

jada, jeg vet det er onsdag. men som jeg vel sa tidligere, så glemte jeg igjen kamera på jobb i går. så kan man selvfølgelig argumentere med at jeg kunne dratt dit og henta kameraet i går kveld. men det gadd jeg altså ikke, så næh næh. ukens bilde er inspirert av at jeg, ja du gjetta det, sitter bak spakene på tv-sendinga til nrk møre og romsdal denne uka.

så langt har det gått veldig bra, og jeg satser på å kjøre sendinga nesten uten hjelp i morgen og fredag. mer om det får du selvsagt vite her!

julekalender, 10

2008-12-10T18:11:00.002+01:00

10

Den var plassert midt i rommet, som ellers var helt tomt. Veggene var malt hvite som kritt, og det så ut som de glødet svakt. Den sto på toppen av en firkantet søyle, også den hvit, så den nesten gikk i ett med resten av rommet. Jeg tok et skritt innover mot den røde knappen.

Knappen hadde et glassmonter plassert over seg, og jeg kunne speile meg i det, så blankpusset var det. De hvite veggene glødet sterkere, og jeg så meg selv, mørk mot en hvit bakgrunn. Hårete, sliten og med skitt i ansiktet hadde jeg definitivt sett mine bedre dager. Jeg tok et skritt nærmere knappen.

Jeg er usikker på hvordan jeg orket det, men jeg løftet armen sakte opp. Et skritt til nå, så kan jeg løfte monteret. Veggene olmet, sinte og irriterte. Jeg forsto ikke hvorfor. Dette må gjøres. Det har gått langt nok nå. Regnskog, krig, ødeleggelse, korrupsjon, styrt av de store selskapene. Det er ikke mulig å gjøre noe annet. Jeg tok et skritt til.

Hånden rørte glasset, strøk langs den glatte overflaten, fant hakket som åpnet det. Jeg løftet monteret opp, og så ned på den røde, runde knappen. Jeg la håndflata mi over den. Tok et dypt pust. Og presset ned knappen.

Jeg slo av verden.

Bilde fra flickr av Markus Merz, http://www.flickr.com/photos/markus-merz/88025373/

julekalender, 9

2008-12-09T22:40:00.003+01:00

9

Gorgonzolaen var overmodig...øh, moden. Den hoppet opp og ned i kjøleskapet. "Slæpp mæ ut, slæpp mæ ut, æ vil bli toppfyll på pizza'n, sjø!" Forarget banket osten på kjøleskapsdøra. "Hvis du ikke slipper mæ ut, så ska æ høvle opp kneskålan dine!" Å fydda, Gorgonzola Gregory, det var ikke pent snakk. "Det modner vel æ i!"

Nuvel. Det Gorgonzolaen ikke var klar over, var at redningen var på vei. På matfatet til Bjarne, eller snarere ved siden av, lå Per Parmesan. Bjarne hadde lagt seg ned for å ta middagsluren sin etter en overdose pasta, lykkelig uvitende om ostedramaet som utspilte seg bare fordi han hadde glemt gorgonzolaen innerst i kjøleskapet. Per Parmesan hørte de svake utropene til Gorgonzolaen Gregory, til tross for at de ble dempet av kjøleskapsdøra.

Per Parmesan hoppet bortover gulvet og inn på kjøkkenet. Vel fremme ved kjøleskapet så han svært bekymret ut. Hvordan en parmesanost klarer å se bekymret ut, kan du lese mer om i boka Ostenes Verden og Hvordan De Gjemmer Seg For Mennesker, kapittel 3, side 238. Hvordan i all verden skal jeg klare å åpne den store døra der, jeg er jo bare en liten parmesanost, tenkte Per Parmesan.(Hvordan oster kan tenke er dekket i samme bok som før nevnt, kapittel 5 side 642)

"Lokk Bjarne inn hit mæ parmæsandufta du, Per!" foreslo Gorgonolaen Gregory gjennom den lukka kjøleskapsdøra. Og som sagt, så gjort. Per Parmesan hoppe bort til Bjarne og stelte seg opp foran nesa hans. Bjarne sniffet kraftig i søvne, og slikket seg rundt munnen. Per hoppet litt lenger vekk, og Bjarne reiste seg i søvne fra sofaen. Med sakte, tunge skritt beveget han seg bortover til kjøkkenet. Per Parmesan hoppet opp på toppen av kjøleskapet, og spredte duften sin så godt nedover kjøleskapet han bare kunne. Nei, la meg slippe å gå inn på hvordan han gjorde det. Hva? Okay, hør her, det er DU som har skitten fantasi nå. Ikke tenk på den måten... kan vi ikke bare si at... altså, du kan få lov til å bestemme selv hva han gjorde. Fornøyd da? Fint.

Bjarne åpnet opp kjøleskapet og Lyset strålte inn over Gorgonzolaen Gregory. Blendet av det sterke lyset rakk han ikke å reagere før Bjarne hadde tatt tak i ham så hardt at han nesten ble most. Gregory skrek, Bjarne tygget. Så skrek ikke Gregory lenger, og Bjarne svelget. Stakkars gorgonzola, alt han ville, var å smelte på toppen av en pizza.

I en fotnote nevner forfatteren at Per Parmesan kort tid etter var så fortvilet at han tok selvmord ved å kaste seg mot en rasp. Det fungerte ikke helt slik han hadde håpet på, og han måtte hoppe opp og ned noen smertefulle ganger før han var ferdigraspet. Ironisk nok kom Bjarne akkurat ut på kjøkkenet med en pizza da Per hoppet for siste gang, og strødde parmesanen over pizzaen.

bilde fra flickr av bmann, http://www.flickr.com/photos/boris/6529427/

forsinket bilde

2008-12-09T22:13:00.001+01:00

beklager så mye, men tirsdagsbilde er forsinka og blir først lagt ut i morgen. jeg glemte igjen kamera på jobb, så sånn er det. julekalendern kommer snart da!

produsent!

2008-12-08T20:12:00.002+01:00

hei sann, i dag har jeg hatt(og har fremdeles mens jeg skriver dette) opplæring i å være produsent. med andre ord han som sitter bak spakene og trykker slik at innslagene og kameraene kommer på. jeg skal egentlig ha opplæring hele denne uka, men nå skal jeg visst allerede få lov til å være produsent på 20.55 sendinga i dag. så det blir jo spennende å se om jeg får det til. litt nervøs akkurat nå merker jeg, men det gikk smertefritt på prøven. det er bare nesten 100 000 som ser det hvis du driter deg ut, så ikke stress. men joda, svært skøy, æ glær mæ!

julekalender, 8

2008-12-08T14:05:00.001+01:00

8

Jeg har en følelse av at noen følger etter meg. Ikke den fysiske meg, men den mentale meg. Det er en ganske ekkel følelse. Når jeg går hjem om kvelden, så kan jeg merke noen der, bak meg, selv når jeg snur meg rundt og ser at det ikke er noen der. Følelsen er den samme både i lys og i mørke, i folketomme gater og folkemengder. Det er noen der.

Uansett hva jeg gjorde klarte jeg ikke bli kvitt følelsen. Jeg prøvde alle kurer du kan tenke deg. Eggeplommer, meditasjon, hodeståing, regndans, demonutmaning, jogging, overtid, søvn. Ingenting var lenger fremmed for meg. Jeg begynte til og med å gå i kirka, hver søndag. Det lindret en stund. Nærværet av den fremmede ble dekket over av nærværet til Gud.

Jeg samlet inn kollekten, og passet på å alltid ta en tiende selv. Flink som jeg var til å overbevise folk om at de måtte gi, doblet kollekten seg i løpet av kort tid. Det nye kirketaket kom på plass. Jeg følte en fred inne i meg selv. Jeg var alene.

Det gikk fem år. Men samme kveld som vi hadde satt ny rekord i kollekten, for 13. gang det året, begynte den samme følelsen å krype over meg igjen. Det er noen der. Jeg sneik meg inn i kirka og gikk bort til det store krusifikset i bronse. Satte meg ned på kne og foldet hendene. ”Kjære Gud, hvis du bare kan gjøre meg en tjeneste, en liten tjeneste, så skal jeg bruke den tienden jeg har samlet inn og gi deg tilbake det jeg har tatt fra deg.”Taket knaket. En sprekk kom til syne rett over meg. Den ble stadig større, og revnet taket i to. Et blendende lys strålte gjennom hullet og nedover meg. Jeg ble fylt av glede, vellyst, ro. En stemme snakket til meg, fylte meg, tenkte til meg. JASÅ, SÅ DU TRENGER HJELPEN MIN? Kroppen min skalv i ærefrykt. ”Åh Gud, jeg mente ingenting vondt med det!” DU! DU HAR VÆRT EN PEST OG EN PLAGE I ALLE DISSE ÅRENE DU HAR LEVD. HVORFOR KAN DU IKKE SE DET ALLE ANDRE SER? HVEM TROR DU EGENTLIG AT DU HAR FØLT I NÆRHETEN I ALLE DISSE ÅRENE? DJEVELEN? EN TILFELDIG VOLDSMANN? SKJERP DEG!

Og med det trakk lyset seg bort fra kroppen min. Jeg var alene. Helt alene.

bilde fra flickr av romaryka - http://www.flickr.com/photos/romaryka/1795171494/

gaffa til folket

2008-12-08T10:11:00.002+01:00

om det er en ting vi virkelig trenger i nrk, så er det gaffateip. strømforsyninga til kameralyset(og lcd-skjermen) vakler, og vi må finne vår egen løsning til vi får sendt inn kamera til reparasjon. så da tok vi et lys som tilhører et av småkameraene, som går på batteri, og teipet det fast til toppen. smart, hva?

hans thomas teiper fast det improvisoriske kameralyset.

julekalender, 7

2008-12-07T12:13:00.003+01:00

7

Den dagen eksploderte solen. Ja, ikke noen sånn hydrogenreaksjon som skjer hele tiden. Det kalles vel også for implodering, ikke eksplodering. Men glem slikt småplukk for en stund. Solen eksploderte den dagen. Millioner, milliarder av små og store solfragmenter ble slynget ut i rommet. En del av dem hadde bane rett mot jorden.

Forskere hadde brukt lang tid på å regne ut hvor mye av solen som ville treffe jorda. Diameteren til sola er 0,13 millioner km. Avstanden fra jorda til solen er 150 millioner km. Det forenklede regnestykket forteller altså at jorda ville bli truffet av en promille, eller 0,1 prosent, av solens totale masse. Ettersom solen har en masse tilsvarende 332 000 jordkloder, vil det si at vår planet akkurat nå hadde 3 320 Telluser på kollisjonskurs. Jorda ville bli knust.

Men solen sprengte ikke uprovosert. Det var en nøye planlagt operasjon fra jordens høyeste styresmakter, EU(Den Europeiske Union), VU(Den Vestlige Union) og ØU(Den Østlige Union). Operasjon Helios hadde vært i planleggingsfasen i 134 år, forberedelsesfasen i 230 år, og aksjonsfasen i 12 år. Nå var rakettene med en helt spesiell kjemisk blanding skutt av gårde. Og den kjemiske blandingen fungerte akkurat slik den skulle. Solen eksploderte.

3 320 jordkloder på vei mot vår jordklode. Ikke bra, ville noen kanskje mene. Men i både planleggingsfasen og forberedelsesfasen hadde man vært enige i at det ikke ville være noe problem. Et kjempemessig ”skjold” skulle oppføres rundt halve jorda. Det skulle kunne flyttes rundt etter behov, altså flyttes rundt etter jordas rotasjonsakse. Skjoldet besto ikke av store plater som skulle støte bitene ut i rommet igjen. Planen var å forsterke atmosfæren, og brenne opp alle bitene før de kunne gjøre skade. Termosfæren, heter det området som kan nå temperaturer på 2500 grader. Denne temperaturen ble økt til 6 256 og området utvidet. Således skulle man kunne brenne opp alle legemer som måtte komme fra solen.

Rett under den forsterkede termosfæren ble det bygd et kjøleskjold, som skulle ta av den enorme hetebølgen som ville bli slynget ut når solen eksploderte. Skjoldet besto av en blanding av gasser og faste metaller, og forskere over hele verden var enige i at det ville fungere. Allikevel regnet man med at temperaturen på jorden ville øke med om lag 20 grader i det hetebølgen traff, og at den ville synke noe de neste dagene. Men man måtte regne med at snittemperaturen fikk en økning på 5 grader, noe som igjen ville føre til at havet steg med 20 meter, og ville legge store landmasser og byer under vann. De delene som ble fryktet oversvømmet, ble evakuert og sto nå tomme.

Den dagen eksploderte solen, og det første hetetrykket var kraftigere enn forventet. Det brant rett gjennom kjøleskjoldet, svidde åkrene, forårsaket førstegradsforbrenning på alle som befant seg innomhus og annengradsforbrenning på de som hadde vært så dumme at de sto ute og så på. Den andre hetebølgen var enda verre, og utslettet praktisk talt halve jordkloden.

Men det var ikke over med det. En stor bit av kjernen til solen, tilsvarende 6 300 jorder, ble slynget i retninga jorda. Den brant slettes ikke opp i termosfæren. Det var så vidt den fikk et lite svimerke. Så slukte den jorda, og fortsatte ferden sin ut i rommet.

”Jaja”, sa Gud. ”Slik går det når du messer med naturen.”

bilde fra flickr av alpoma , http://www.flickr.com/photos/alpoma/19507212/ (creative commons)

les tidligere julekalendere her: 1 2 3 4 5 6

julekalender, 6

2008-12-06T17:51:00.002+01:00

6

oppskriften på et godt liv:
en kilo lykke, en spiseskje kjærlighet, to dusin venner, ett kryddermål suksess og to dl med hobby.
alle ingrediensene blandes sammen over en lang periode, helst 10-20 år. tilsett suksess etter nødvendighet.

stekes i ovnen ved 37 grader. smaker best dagen derpå. vanskelighetsgrad: 3 av 3. tilberedningstid: 1-100 år.

bilde fra flickr av sonicwalker, http://www.flickr.com/photos/sonicwalker/2383831110/

julekalender, 5

2008-12-05T22:17:00.004+01:00

5

Det var fullmåne da hun ble født. Ulvene ulte i ærefrykt. Øynene til menneskebabyen glimtet gult i mørket. Sha'Oo Ulesi kalte de henne, og hun sprang med Ulvene.

Bare fire somre gammel opplevde hun sitt første Drep. En liten skogsmus fikk strupen sin brutalt bitt i to. Sha'Oo Ulesi hadde ikke naturlig skarpe tenner eller negler, så hun skarpet de på det hun fant i skogen. Tre år senere Drepte hun sin første Ulv. Den tilhørte den fiendtlige flokken til Qvufft, og startet et stort slag. Qvufft ble for sterk for Sha'Oo og flokken hennes, så de trakk seg ulende tilbake opp i fjellene.

Der levde de i fred og ro, inntil Sha'Oo vokste til en voksen kvinne og begynte å merke en følelse alle mennesker føler: følelsen av at noe manglet. Hun var ikke fornøyd med å leve oppe i fjellene: Sha'Oo Ulesi ville ta Skogen tilbake. Og Ulveflokken sprang med henne.

Et kjempestort slag fulgte. Qvufft sin flokk var dobbelt så stor, men var blitt late av å bo i Skogen så lenge. Og av menneskeætten som Sha'Oo Ulesei var, hadde hun fordelene av tommelgrepet, som gjorde henne til en overlegen Dreper. Slaget varte i knappe tre dager og netter, og tilslutt var det bare Qvufft som sto igjen.

Sha'Oo veste de andre Ulvene tilbake. Dette var hennes kamp. Hennes oppgjør. Hennes skjebne. Med blodet dryppende fra de sylskarpe tennene stormet hun mot Qvufft. Sha'Oo stakk med de lange neglene mot øynene til Qvufft, men han hoppet unna og glefset etter henne. En flenge åpnet seg i skulderen til Sha'Oo, og blod piplet ut. Menneskekvinnen skrapet neglene sin langs såret og slikket i seg blodet. Hun ulte mot månen, og satte de gule øynene sine i Qvufft. Lynraskt sprang hun mot ham. Qvufft åpnet munnen for å bite, men det var nettopp dette Sha'Oo hadde håpet på. Hun kjørte neglene på den ene hånden opp i ganen på Ulven, og neglene på den andre hånden stakk hun dypt ned i tunga på den. Så presset hun det hun var god for. Et svakt klynk unnslapp munnen til Qvufft før en kvalmende knekkelyd druknet alle andre lyder. Sha'Oo kastet Ulven fra seg, og stirret opp på månen. Flokken samlet seg rundt henne og slikket sårene hennes.

Sha'Oo var kongen av Skogen. Sha'Oo var kongen av Ulvene. Sha'Oo smilte. For første gang.

bilde fra flickr av Kyle Kesselring, http://www.flickr.com/photos/kesselring/448808872/

julekalender, 4

2008-12-04T19:31:00.004+01:00

bilde fra flickr av v1ctory_1s_m1ne, http://www.flickr.com/photos/v1ctory_1s_m1ne/522125652/

Jeg åpnet opp øynene, og visste det. Jeg skulle fly. At fuglene klarer å fly er i følge Newtons lov en umulighet, så hvorfor ikke meg? Jeg har tenkt på det lenge, helt siden jeg var en liten unge og mamma sa til meg at jeg ikke fikk lov til å klatre i fjellet, for tenk om jeg datt ned og slo meg og du kan ikke fly du gutten min kan ikke du heller gå inn og lese til skolen og bli en økonom som ikke tenker sånne tanker men bare får barn med en kone som jeg liker? Jo, jeg skal Fly.

Jeg har undersøkt mye. Det er en temmelig ukjent sekt som kalte seg for Det Svevende Ideal. Jeg antar at de lette etter Evnen til å Fly på samme måte som alkymistene lette etter De Vises Stein. Men de kom frem til enda mindre enn sine mer kjente brødre. Evnen til å Fly lar seg ikke temme, skriver de i boka ”Aero num Discere”, Læren om Fly. Et gresk sagn forteller om Ikaros som rømte fra Kong Midas ved å lage seg vinger som ble holdt sammen av voks. Tåpelige mann, han måtte da skjønne at de ville smelte! Jeg er ikke så dum. Jeg skal Fly.

Det Svevende Ideal var ikke allvitende. De tok feil. Evnen til å Fly lar seg temme. Jeg har temmet den. Det har krevd mye. Et intensivt treningsprogram måtte til. Overarmsmusklene mine måtte styrkes betraktelig, ja egentlig alle muskler over livet. Instinktene mine måtte trenes opp. Vindens bevegelsesmønstre memoreres. Og ikke minst, vingene måtte opereres inn.

Det tok meg to år å konstruere vingene. Problemet var å klare å få dem til å reagere på korte elektriske impulser lik de nervene sender ut. Deretter måtte jeg finne ut av hvor på kroppen det var mulig å plassere de. Bak på skuldrene var det naturlige valget, da vi har ekstra mange nervetråder der. Om noen av de ble omdirigert inn til vingene, så burde nok det gå bra. Allikevel var jeg spent før operasjonen. Ville kroppen min frastøte seg sine nye legemsdeler, eller ville de bli mottatt med åpne armer?

Jeg åpnet øynene og visste det. Jeg skulle fly.

Det kan ikke beskrives hvordan det føltes å kjenne vinden under vingene for første gang. Operasjonen hadde gått knirkefritt, og vingene fungerte akkurat slik jeg hadde håpet. Uredd hadde jeg kastet meg utfor det største berget i nærheten, og vingene hadde båret meg. Nå flyr jeg bortover, titter ned på husene. Som små maur farter menneskene omkring. Stresser. Drømmen min var å fly. Nå flyr jeg. Hva gjør du?

julekalender, 3

2008-12-03T15:32:00.001+01:00

bilde fra flickr av he_boden: http://www.flickr.com/photos/he-boden/779406531/

3
Sommerfuglen kravlet sakte ut av puppen. Strakte på sin skjøre kropp. Sollyset flommet over det fargesprakende og nyutviklede insektet. Lepidopteraen flagret forsiktig med vingene og viste frem sine oransje farger. Sommerfuglen var en Sølvkåpe, eller Issoria Lathonia, og hadde et vingespenn på hele 5 cm, som er mye for den arten. Sulten strakte den snabelen ut i lufta og luktet. Der! En umiskjennelig lukt trigget instinktet i Sølvkåpen og den fløy av gårde. Landet lett på bladene til en Magnoliidae, og formelig skalv i ekstase over den herlige duften. Ivrig stakk den snabelen ned i blomsten og startet festmåltidet. Men sommerfuglen hadde bare så vidt rukket å starte, før den brått ble avbrutt av en kraftig vind. Fare! Registrerte den, og så ble sommerfuglen truffet av en vind så kraftig at den ble slengt ned fra blomsten og for mot bakken. Den flakset desperat med vingene og prøvde å holde seg oppe, men vinden var for kraftig og brakte den ubønnhørlig nærmere bakken. Så stoppet den plutselig opp, og hang i lufta. Forvirret prøvde sommerfuglen å sveve vekk, men ble grepet tak i av to tjukke fingerstubber som klemte den forsiktig over kroppen. Det var det siste den kjente.

En sommerfuglsamling var en Issoria Lathonia rikere.

julekalender, 2

2008-12-02T20:38:00.006+01:00

allerede har jeg byttet litt om på hvordan denne kalenderen skal fungere. jeg kommer til å skrive en liten historie som står selvstendig for seg selv hver gang. men kom gjerne med forslag til tema jeg skal skrive om! i dag ble den en litt trist historie, men det hører faktisk litt med til julen det også. enjoy!bilde fra flickr - Captpiper http://www.flickr.com/photos/piper/75559623/

2

Det snør tett. For første gang på lenge kommer snøen før julaften. En gutt klemmer nesa inntil vinduet. ”Mamma, mamma!” roper han, ”se, det snør!”.

Morens lepper kruser seg i et svakt smil som ikke når opp til øynene. ”Så fint, gutten min.” Gutten løsriver seg fra det snart helhvite landskapet, og titter opp på moren. ”Åh, kan jeg ikke få lov til å ta en liten tur ut da? Værsåværsåværsåsnill?”

Moren åpner munnen halvveis, som om hun skal til å si noe, men ombestemmer seg. I stedet snur hun seg bort, og sier stille: ”Du er syk, gutten min, du kan ikke gå ut nå.” ”Men mamma! Jeg er bedre nå!” ”I morgen vennen min, kanskje i morgen.”

Det stopper å snø.

Gutten presser nesa lengtende mot ruta. Han lukker øynene. Strekker armene ut og presser de mot ruta. Kjenner kulden mot håndflatene gjennom vinduet. Trekker pusten dypt, og ønsker seg ut.

Han åpner øynene igjen, og puster ut. Røyk kommer ut fra munnen. Gutten bøyer seg ned.

Snøen er kram. Få øyeblikk senere har han laget en liten snølykt av snøballer. Han skal til å rope på moren sin, stolt. Men før han rekker å åpne munnen for å rope, kjenner han en finger stryke ham i nakken.

Han skvetter rundt, og der står moren med en kopp rykende kakao i hånden. ”Se her, vennen. La fantasien din leve. Du har akkurat kommet inn fra kulden, og din mor møter deg med en kopp varm kakao”

Gutten tar imot kakaoen. Gjør en grimase av snerket, som forsvinner kjapt nedover halsen. Smiler til moren sin. ”Jeg er ganske god til å fantasere, mamma. Du skulle bare visst.”

Moren stryker hånden ømt over den bare skallen til gutten. Han kikker opp på henne med et smil om munnen og lysende øyne.

”Du skulle bare visst.”

gårsdagens historie finner du her: 1

tirsdagsbilde: pepperkaken

2008-12-02T16:19:00.002+01:00

jeg tilbrakte helgen med et familiebesøk på østlandet, og søndagsaktiviteten var pepperkakebaking. nå glemte jeg selvfølgelig å ta bilder under selve bakeakten, men det ble ihvertfall tatt noen i ettertid. så dette er da en kake som ble bakt kun få timer tidligere. og jeg er ganske stolt av å kunne si: dette er de beste pepperkakene jeg har vært med å bake, noensinne!

sjekk ut flere bilder på flickr

og følg med på julekalenderen! ny episode kommer i løpet av kvelden.

julekalender, 1

2008-12-02T16:04:00.004+01:00

okay, jeg har bestemt meg for å ha en slags adventskalender her på bloggen min. det blir en løpende historie hvor jeg skriver litt hver dag. så følg med fremover, tidenens beste julehistorie følger! (og ja, jeg vet det er 2. desember i dag, men jeg kom på dette litt sent, så da tar vi to deler i dag, også kan jo de som vil late som at jeg posta den første den første)
kommentarer er velkomne, og du kan være med og bestemme hvordan historien går videre! kommenter og si den mening!

Bilde: Flickr - tinali778 - http://www.flickr.com/photos/tinali778/2938881468/

1
Det er mørkt rundt meg. Jeg føler rundt meg med hendene mine. Fuktig stein. Våt mose. Småstein. Mørket presser meg sammen. Stenger meg inne. Overfaller, overvelmer og omslutter meg. Omfavn mørket! Jeg hører stemmen, for det er vel en stemme? kommandere meg, be meg, nei, fortelle meg, hva jeg skal gjøre. Og jeg sitter her helt alene. Det er fristende, selv om jeg vet at jeg må holde ut. Ikke for min egen skyld. For alle andres. Ikke svikt nå!

Jeg strekker armene opp i været. Eller i hvert fall i den retningen jeg antar at himmelen er. Gravitasjonen er det eneste som forteller meg at jeg har rett. Det har gått flere dager siden jeg har sett sollys, ja lys overhodet. Jeg savner det. Tror jeg. Jeg føler meg litt som en blind mann. Jeg savner synet, men klarer ikke helt å huske hvordan det egentlig var. Å se. Mørket kryper oppover ryggen min. Som en edderkopp spinner det nettet sitt rundt meg, stadig fastere, stadig sikrere. Vil jeg noensinne se lyset igjen?

ny blogg kommer!

2008-11-27T16:09:00.002+01:00

jeg jobber for øyeblikket med en ny blogg på wordpress, som vil ta over for denne sånn ganske samtidig med at jeg starter i den nye jobben min i ålesund. du skal selvsagt få vite det når jeg bytter bloggsted!

hvorfor velger jeg å bytte publiseringssted?
fordi jeg har lyst til å få litt mer frihet i design og utseende på siden. med wordpress har jeg muligheten for å legge til egen css-kode(kan ingenting om det foreløpig, men planen er å lære!)
så da vet du det, men følg med her fremover!

så over til noe helt annet:
i kveld skal jeg treffe bankmann gjedrem og spørre ham ut om finanskrisa. det kan bli litt skummelt.

invasjon!

2008-11-26T21:31:00.005+01:00

da har jeg akkurat kommet hjem fra teaterforestilling ved teatret vårt i molde. etter å ha tenkt meg nøy om, har jeg kommet frem til at forrige gang jeg var på teater, var i 9. klasse, med andre ord er det nå åtte år siden sist. og det er jo trist.

nåja, det stemmer vel ikke helt at jeg ikke har vært på teater siden niende. ihvertfall ikke hvis jeg får lov til å regne med teaterforestillinger hvor jeg selv har deltatt eller vært med å filme. men det blir ikke helt det samme å se en forestilling gjennom en linse. det er noe eget ved teater. en nærhet. en følelse av deltakelse.

så det var absolutt på tide!

så stig, fortell meg, hvordan var stykket "invasjon!"?

jo, det var slettes ikke verst. invasjon handler om abulkasem og hvordan han vokser fra å være en person til en legende til et navn til et.... utrykk. som kan bety hva som helst. hvem er egentlig denne abulkasem? svaret får du...kanskje i invasjon.

med en litt annerledes og forfriskende start, blir man dratt inn i historien. jeg ler og koser meg over monologer og dialoger med gode poenger, og språket er herlig! men det er to scener som jeg føler at ødelegger stemninga litt. en person sitter på en stol midt på scenen og ser trist ut. snakker om sitt triste liv. lenge. og to ganger. jeg, som akkurat har kommet inn i lattermodus og hadde ledd av hva det skulle være, blir dratt ut av den igjen. og så, akkurat når jeg har funnet tilbake til latteren igjen, så dukker han opp enda en gang! jeg mener, hallo! hva er poenget? hvis du lager en komedie, hvorfor i all verden skal du forhindre meg i å le? bortsett fra akkurat dette så var det underholdende hele veien, og skulle du ha tida og være på rette stedet(molde, altså) så anbefaler jeg deg å ta turen innom!

forøvrig så lagde jeg en vj-sak på stykket forrige mandag, det finner du her.

med fremmedfrykten som ovenstående tema, blir det unektelig til at man tenker litt over sin egen fremmedfrykt. jeg mener, jeg ser ikke på meg selv som rasistisk. jeg kunne ikke brydd meg mindre om du har blå eller grønn hud(okay, jeg tror faktisk jeg ville brydd meg hvis du hadde blå eller grønn hud, men du skjønner poenget)

men! jeg blir fortsatt overraska hvis en person av tydelig utenlandsk opprinnelse snakker til meg på bred dialekt. kan det kanskje være en form for fremmedfrykt? eller går det kanskje under rasisme? hva vet vel jeg om dette temaet her, jeg er bare en stakkars nordmann.

tirsdagsbilde: cup of joe

2008-11-25T20:15:00.003+01:00

du drikker fire slike. hver dag. i hvert fall hvis du er som andre nordmenn. sosialt og fint.

flere bilder på flickr, selvsagt.

ha en god dag, og start å telle hvor mye kaffe du drikker! jeg drikker selv over gjennomsnittet, men som arbeidende i en nyhetsbedrift føler jeg meg unntatt. jeg har med andre ord lov. det sa ihvertfall hans tore bjerkaas. *slurp*

ps: inspirasjon til bildet hentet fra eirik dankel

nytt kamera

2008-11-24T19:55:00.002+01:00

fikk en fantastisk før-julegave i dag. strengt tatt så var det vel ikke en gave ettersom jeg har betalt for den, men det føltes som å få en gave ihvertfall. det var mitt nye kamera, ag-hpx171, som fikk meg til å smake litt på julestemninga. p2-kort(minnekort man tar opp videoen på), stativ og bag til både kamera og stativ fikk jeg også. fantastisk! så da kan freelancelivet virkelig begynne. må vel kanskje kjøpe meg en kraftig mac med final cut først da. men foreløpig skal jeg bare glede meg over kameraet, og jeg håper jeg klarer å få laget noen videosnutter i løpet av de nærmeste ukene.

det store mediespranget

2008-11-19T23:12:00.007+01:00

hva er egentlig "nye medier"? hvor kommer picasso inn i bildet? og hva skjedde med internett?

definering
wikipedia setter denne definisjonen på nye medier: new media is a term meant to encompass the emergence of digital, computerized, or networked information and communication technologies in the later part of the 20th century.
det er med andre ord en forholdsvis uklar definisjon som favner vidt. det kan virke som vi vår moderne tidsalder har mistet all vår fantasi. det må da gå an å komme på et bedre navn enn nye medier. men nok om mangelen på fantasi. jeg godtar navnet. midlertidig.

hva er så forskjellen på nye medier, og hvor går grensen mellom et "nytt" og "gammelt" medium? jeg er så freidig at jeg tillater meg å komme med et forslag. men først litt om hva jeg mener nye medier skal inneholde. og da må vi først gå gjennom litt historie.

et lite stykke historie
jeg velger å hoppe over et godt stykke historie og gå rett på radioen. uten å gå i for mye detaljer, så startet de første sendingene i norge i 1925, først kommersielt, og senere ved nrk. kringkastingsloven kom i 1933: "norsk rikskringkasting skal ha enerett til å opprette og drive stasjoner og anlegg til kringkasting av muntlige meddelelser, musikk, billeder og lignende." under 2. verdenskrig fikk radioen komme til sin rett som det øyeblikksmediet det var. alle satt som klistret for å høre siste nytt fra fronten. ulovlig, selvsagt, men det stoppet ikke mange.
radiosendingene ble tvunget til å utvikle seg når tv-en dukket opp. det er mange som tenker tilbake på radio luxemburg med glede.

folk klistret seg til tv-apparatet i stedet for radioen. men radioen skulle slettes ikke dø, men derimot vokse. den hadde funnet sin egenart, sin unike måte å fortelle på. folk stoppet ikke å høre på radio. de så bare tv i tillegg.

det moderne gjør sitt inntog
og så var det dette internettet da. det var vel pablo picasso som sa: datamaskiner er ubrukelige. de kan bare gi oss svar. men hva når man lar datamaskiner snakke sammen? og det er nettopp her i historien at vi kommer til et viktig punkt. kommunikasjon. avis, radio og tv har i stor grad vært en enveis kommunikasjonsform. joda, man har programmer som sonen og mess tv som lar deg sende inn sessemesser eller til og med ringe inn. og innringerprogram i radioen har eksistert lenge. men det er allikevel en enveis kommunikasjonsform, fordi det ikke er mulig for alle å komme med en kommentar umiddelbart. programlederen sitter i studio. 100 000 ser eller hører på. men bare tre av lytterne får komme med sin mening på lufta. det er bare en liten brøkdel som får ytret seg, mens resten blir passive mottakere.

ny kommunikasjonsform
med internett forandret kommunikasjonsformen til mediet seg radikalt. og det er her jeg velger å sette skillet mellom et nytt og et gammelt medium.

subst. n medium ( mediet - medier / media - mediene) ['meːdɪʉm] organer som formidler noe.
definisjonen er hentet fra free online dictionary

ifølge det jeg har skrevet over, blir min definisjon av "nye media": organer som formidler noe gjennom toveis kommunikasjon.

det betyr at eksempelvis mobil-tv ikke er å regne som et nytt medium, av den enkle grunn at kommunikasjonsmuligheten ikke er der. det samme gjelder e-bøkene.

sosialt samvær
med internett kom hjemmesidene, bloggene, de sosiale nettverkene og fildeling. men viktigst av alt: muligheten til å få svar på akkurat det du vil, når du vil, og i tillegg komme med tilbakemelding på svaret.
den gjensidige kommunikasjonen er tilstede. chatting var noe av det første store på nettet som ikke er spesielt pop lenger. (jeg husker spesielt det var moro å chatte med en robot som lærte av å snakke med deg!) men stemmer egentlig det? sosiale media er alle en form for chatting. det foregår bare på litt andre premisser. på facebook har du en diger profil og kan gjøre masse annet enn bare å snakke med andre. men det er allikevel kommunikasjonen med andre personer som er hovedårsaken, ja egentlig eneste grunn til at du gidder å oppholde deg på facebook.

alle er med
så dukker det opp ett nytt sosialt medium som "alle" skal være med på. du lurer på om du gidder. du har jo facebook allerede. men hvis alle forlater facebook, hva skal du gjøre der da? det blir litt som å følge moten. enten er du en del av gjengen eller så er du ikke det. det fine med sosiale media er at du kan holde kontakten uansett hvor du er i verden. dessuten er det en god måte å knytte nye kontakter som er interessert i det samme som deg. men det krever at du faktisk følger med. ihvertfall en gang innimellom.

akkurat nå
i dette øyeblikket så er det vel twitter som er mest pop og fortsatt uoppdaget og ubrukt av den gemene hop. og til deg som har lest helt ned hit: gratulerer, det hadde jeg ikke venta!

tirsdagsbilde: snø i mørket

2008-11-18T18:39:00.002+01:00

og så kom den igjen. den blir vel neppe liggende, men jeg vil nyte det ekstra lyset så lenge det varer. det er meldt kaldt, skikkelig kaldt til helga. og jeg har bare elektriske ovner. maks uflaks tilsier at det blir så kaldt at strømmen går, og da blir det virkelig kjølig.

leter nå etter leilighet i ålesund. jeg har et par muligheter, og skal ta noen telefoner i morgen. det viktigste er egentlig at det er gangavstand til sentrum.
forøvrig så har jeg jobba mye vj siste uka. det har vært utfordrende, men lærerikt. men det er fortsatt bilder og teknikk som interesserer meg mest.

navneskifte på bloggen har plutselig blitt et tema allikevel. jeg skal tenke på det.

nummer 50

2008-11-12T12:53:00.002+01:00

okay, jeg tok feil forrige gang. dette er post nummer 50. hipp hipp.

over til noe litt annet. jeg har takket ja til et seks måneders vikariat som fotograf/teknisk leder/produsent i nrk ålesund. altså hovedkontoret som molde hører til. dermed blir det flytting over eller rett før jul. bloggen vil da antageligvis overleve. navneskifte tror jeg ikke det blir noe av. så forvent spennende blogginnlegg i tiden fremover, nrk møre og romsdal skal prøve ut litt nye medier! pådriver for det? meg, så klart!

tirsdagsbilde: poetisk grus

2008-11-11T19:55:00.004+01:00

å joda, til og med grus kan være poetisk. bare hør her:

standing at a crossroad,
waiting for night.
people passing by me,
oh, i must be a sight.
wishing dont work,
so i will try might.
please let me get that,
one and only,
light.

se det var dypt og passende til bildet. dette er forresten post nummer 50. congrats. now moving on. towards that 100.

onsdagsbildet: skodde over molde

2008-11-05T17:16:00.004+01:00

legg merke til at det står bildet, altså med t, altså bestemt form. onsdagsbildet er en engangsforeteelse, tror jeg ihverttfall. taim vil sjåv.

anyways, det var altså veldig skodde over molde idag, så det var flere fly som blei innstilt og forsinka. men skodda lå lavt, så jeg kjørte opp over den. bildet er tatt fra varden, et utsiktspunkt 407 m over havet. rett under skodda du ser på bildet ligger altså molde. helt til venstre.

flere versjoner kan du se på flickr.

tirsdagsbilde: oppstilt pyromanisk glede

2008-11-04T18:23:00.009+01:00

for en fantastisk flott tittel! her kan du se en fyrstikkeske og såkalt wappenlack, eller forseglingsmateriale til brev, som det også er kjent som. Men hei, er ikke dette to bilder som er helt like? en over og en under teksten? nesten. det ene er tatt med stabilisatoren på og det andre med stabilisatoren av på 300mm-linsa. klarer du å se hvilken som er med og hvilken som er uten stabilisator? de er prossessert helt likt i photoshop(dvs levels, curves, fargebalanse og lens correction, for dere som er interessert)

beklager!

2008-10-31T16:24:00.002+01:00

det kommer mer oppdateringer i helga, jeg veit jeg har vært litt dårlig i det siste. spesielt siden jeg har lovet snøfilm og bilder fra 300mm. velvel. det kommer!

tirsdagsbilde: historier fra fortiden

2008-10-28T21:14:00.005+01:00

det finnes vel ikke historier som ikke er fra fortiden. ihvertfall ingen sanne!

dette er da et portret av min huseier på 80 år. her er hun ute ved graven til sin mann. jeg synes bildet ble fint fordi du faktisk kan se at hun tenker tilbake og får oppleve både triste og gode følelser.

bildet er tatt med 300mm linsa jeg låner fra ut i naturen(har ikke levert den tilbake enda, hihi, har ikke blitt spurt om den heller) det jeg har funnet ut av etter å ha brukt den litt er at monopod(ettbeint stativ) nesten er påkrevd. bildene blir fort shaky, hvis det ikke er midt på lyse dagen da.

jeg tok forresten en god del "snøen har kommet" bilder til tv i dag. lagde et minutts bilde m/musikk. skal prøve å ta den ut i et webvennlig format i morgen og se om jeg klarer å få lagt den ut her. har ikke prøvd å embedde video i en webside før, så det kan jo bli spennende.

sjekk ut flickr da!

buhu

2008-10-27T09:43:00.002+01:00

det ble ingen bilder uten fotballkampen i går. 300mm ligger nesten ubrukt i sin pansrede beskyttelsesboks. jeg ble nemlig kalt ut på et annet oppdrag i går. vekket på morgenen faktisk. klokka 10 måtte jeg dra utover mot surnadal(for de uinnvidde, sånn ca. 2 og en halv times kjøring innover landet i fra molde)

to gamle damer på 86 og 88 år hadde nemlig overnattet ute natt til søndag. ikke med vilje altså. det var jo storm og greier. den 88 år gamle damen pratet vellvillig vekk om hvor fint de egentlig hadde hatt det, selv om det ble litt kaldt etterhvert. problemene startet først da vi kom tilbake på kontoret litt sent. 17.40 var vi på plass. så måtte vi laste inn bildene. klokka ble 17.55. dagsrevyen begynner 19.00, og pga trege linjer i molde, er siste frist for å begynne å sende over saken 18.35. så i løpet av 40 min måtte vi skru sammen saken. jeg tror aldri jeg har jobbet så fort før. det ble ikke tid til å se over noe som helst, og vi måtte egentlig bare satse på at alt gikk bra. heldigvis gikk det meste fint. kontentumlyden ligger litt vel høyt enkelte steder, men det ødelegger ikke noe. http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/148581 der kan du se reportasjen.

så dermed var jeg ikke på stadion før det var et kvarter igjen av kampen, og rakk da ikke å ta noen stillbilder. jeg skal prøve å få lånt linsa et par dager til, så jeg kan få tatt noen bilder med den ihvertfall. det har skjedd for mye i helga...

Canon EF 300mm f/2.8L IS USM

2008-10-23T09:16:00.005+02:00

å, det er så deilig å holde den mellom hendene. selv om det bare er for helga. du kan også skimte en 1,4 extender i bildet, som ikke stjeler noen blendere, så da kan man komme seg helt oppi actionen! skal prøve ut linsa litt frem til søndag, hvor selve hovedtesten starter, med fotballkamp molde-fredrikstad. forhåpentligvis har jeg gjort meg fortrolig med bazookaen til da.

første bilde tatt med linsa, av fotografkollega hans thomas.
litt smånervøs må jeg innrømme at jeg ble etter at jeg fant ut at linsa koster svimlende 40 000 kroner. det kommer til å bli trist å måtte levere den tilbake til ut i naturen på mandag. men jeg satser på å få tjuvlåne den flere ganger!

ut i naturen-arbeider per jarle, som holder til på vårt kontor. takk for lånet av linsa. 1,4 x 300 = 420. det er tett på, det. er spent på om jeg klarer å jobbe fort nok når fotballspillerne kommer stormende mot målet. tror jeg skal ha med meg et kamera til, med min 50mm 2,5 på, bare for å være sikker.

tirsdagsbilde: cash is king

2008-10-21T19:31:00.006+02:00

kong harald sponser ukens bilde og får dermed lov til å sitte på tronen i noen år til. noen av dere trodde kanskje at jeg skulle skippe ukens tirsdagsbilde bare fordi jeg la ut et leserbilde i går, men neida! hvis jeg først lar være en uke, er jeg redd for at jeg kommer til å la være neste uke også, og da går jo dagene uten at jeg tar frem kamera. tirsdagsbildet hjelper meg rett og slett med å bruke kameraet mer!

flere bilder på flickr, ja.

begynner forresten å bli varm i trøya som både stills- og levende bildefotograf nå. teknikken sitter nesten helt på plass, så da kan jeg begynne å leke meg. til helga skal jeg på fotballkamp, molde-fredrikstad, og da får jeg låne et 300mm objektiv med blender 2,5, så jeg gleder meg! Det er visst en extender på den også som ikke stjeler blender. dyrt, men utrolig flott! jeg får linsa på fredag, så jeg skal nok få lekt meg litt utenom fotballkampen også.

leserbilde: redigert penisfoto

2008-10-20T09:25:00.002+02:00

yes! alt for å øke antall klikk. bildet over er altså sendt meg av en leser, men som en god journalist røper jeg selvfølgelig ikke mine kilder. det er vel en viss risiko for repercussions(kommer ikke på det norske ordet) her og, men nå har da mannen på bildet anonymisert seg selv ved å ta på maske ihvertfall.

så jeg bare siterer min leser jeg, det er servert:

denne søndagen kom naboen - han som bor på tvers av gata - ut på balkongen sin iført en slik "achmed the dead terrorist"-maske og en veldig liten penis
jeg grep kameraet og foreslår bl.a. at dette brukes som et leserbidrag til stigs "ukens bilde" konsept

legg merke til at penis er erekt og at vi kan se et par briller under masken

jeg vil for øvrig nødig trekke en sammenheng mellom bruk av briller og liten penis, men bildet taler meg imot

(da vi først så på bildet, trodde vi det var en kvinne som stod der. først når vi benyttet oss av megapixlenes kraft og zoomet ytterligere inn, kunne vi se at det faktisk var en liten pjokk-tiss som stakk ut fra skrittet på innehaveren)

vel bekomme!

holmenkollen brant

2008-10-18T00:48:00.010+02:00

men nå er ikke jeg en koffeinoverfylt nettjournalist, så jeg kommer ikke med kontinuerlige oppdateringer. jeg sier bare at toppen av holmenkollen sto i fyr og flamme. det kunne visst sees fra byen. oslo altså, ikke molde, dessverre. uansett, her kommer et poeng: vg og dagbladet er kjapt ute, og vg har som vanlig klart å sikre seg det første, om enn dårlige, bildet(dagbladet hadde bilde ca. 10 minutter senere, og da et litt bedre enn vg sitt). men hva kan man lese om på nrk? jo, pupper. fenomenalt. ærlig talt nrk, skjerp den tabloide liksomstilen, det kler dere ikke! (kanskje jeg egentlig skal si "oss", men jeg føler ærlig talt ikke for det) hvis dere ikke har folk som klarer å publisere saker raskere enn dagbladet og vg, så hjelper det ikke å rope pupp, rompe og naken. men det kommer vel en grundig og dyptgravende sak i dagsrevyen i morgen. hvis noen har lest nettavisene før morrakaffen da. det er vel heller tvilsomt. kaffen går ned i vrangstrupen når det blir oppdaga, og hostende innser vaktsjefen at det må gjøres noe stort på dette her. så det blir vel en tominutters sak hvor essensen er "i natt brant det i nasjonalmonumentet vårt. brannvesenet kan ikke si om det er påsatt før undersøkelsene er ferdige. politiet vil heller ikke si noe. men helga på 80 år syns det var skummelt." og så espen bredesen eller arne scheie i studio som kan kommentere hvor fælt det er å se kollen brenne. buhu. kanskje de til og med klarer å få inn en ekspert. nrk liker ekspertene. som kan gi sin ekspertise til seerne. for ekspertene vet jo alltid best. og kommer sikkert til å prate i to minutter om hvordan denne brannen kunne ha startet eller lignende. vi er vel neppe blitt noe klokere etterpå. så da er alt som det pleier, verden er forjævelig, men hei, nå kommer lottotrekninga og embla, også må dere nesten se videre på den store reisen og sykehuset i aidensfield og løvebakken.
nå har nettvakta i nrk enda ikke klart å publisere en artikkel, og jeg skriver dette en time og et kvarter etter at brannvesenet fikk meldinga. nå skal det til nrks forsvar(eller eventuelt mot)sies at deres publiseringsverktøy er veldig tregt. men uansett. jeg rakk å skrive dette innlegget før nrk klarte å publisere en eneste setning.

geotagging

2008-10-15T19:27:00.002+02:00

"...is the process of adding geographical identification metadata to various media such as photographs, video, websites, or RSS feeds and is a form of geospatial metadata." er saksa fra wikipedia. neida, dette er ikke noe nytt, det har eksistert lenge, og de fleste av dere har nok hørt om det.

jeg skriver om dette nå fordi jeg akkurat har prøvd ut location tagger på min nokia n95. det er en liten applikasjon som benytter seg av den innebygde gps-en til n95, som forøvrig sluker batterier. det som er greit med location tagger er at den bare starter opp gps'en når du starter opp kamera, og slukker den igjen etter en viss tidsperiode som du selv kan angi. så da kan du bare la programmet gå i bakgrunnen hele tiden, så legger den automatisk til gps-koordinatene til i metadataen i bildet.

bildedelingssider på internett, som f.eks. flickr, kan lese denne metadataen og legger automatisk bildet til på kartet ditt. så greit og enkelt!

nøyaktigheten er overraskende god. den bomma med omtrent 10 meter på dette bildet, mens den her bomma med litt mer, sånn omtrent 20 meter. bommen har mest med unøyaktigheten til google-maps å gjøre, for gps-dataene skal være temmelig nøyaktige(her kommer det an på hvor mange satelitter man får kontakt med)

hvis man nå bare kunne kommet med speilreflekskamera med innebygd gps, så kunne man virkelig ha lagd sitt eget bildekart.(du kan jo selvsagt gå med en gps i lomma, men det er feigt)

tirsdagsbildet: skjæren

2008-10-14T20:23:00.004+02:00

jeg tror ihvertfall at det er en skjære. har aldri helt fått med meg forskjellen på de og kråke. legg igjen en kommentar hvis jeg tar feil!

bildet er tatt i kristiansund, omtrent klokka 10 i dag, altså rett før jobb. ukens bilde er kanskje ikke så superflott, men jeg syns jeg klarte å få skjæra/kråka i så full utstrekning at komposisjon må vike for innhold.

PS: flere bilder på flickr! (trykk link til høyre)

rop i natten?

2008-10-12T16:17:00.002+02:00

i går kveld/natt kan jeg huske at det dukket opp svært mange gode ideer til hva jeg skulle skrive om på bloggen i dag. desverre er det få av dem jeg faktisk husker.

jeg tror at det var noe med åpningstidene i molde. de stenger klokka 2, noe som jeg personlig syns er en time for tidlig. jeg mener, folk flest er jo ikke ute på byen før halv ett-ett. men det er nå så, jeg overlever.

jeg tror også at det kan ha vært kebaben. for den var ikke spesielt god. kjøttet hadde konsistens som tunfisk og var særdeles smakløst. hadde jeg kunnet tatt bort sausen ville det ikke smakt noe som helst, tror jeg.

muligens var det busstilbudet. nå har ikke jeg lenger enn 20 minutter å gå fra sentrum, så jeg klarer meg fint, men det er merkelig at siste bussen går 02.30, og etter det er man nødt til å ta taxi.

kanskje var det størrelsen på molde. som er liten. jeg, som ikke kjenner mer enn en 20 personer i molde, traff faktisk på en jeg kjente(altså utenom de jeg var ute med da). nå har jeg fått høre at det stort sett er to utesteder folk ender opp på, og det er med på å bekrefte: molde er en liten plass.

så jeg endte opp med å gå hjem i regnet i går. det var gøy!

ulykke

2008-10-11T15:42:00.003+02:00

hver gang jeg blir sendt ut på en ulykke, får jeg en ekkel følelse i magen. tankene går alltid tilbake til min første tid i praksis i nrk rogaland, da jeg ble sendt ut for å ta bilder av en ulykke. det var da ukjent hvor skadet de involverte var. det viste seg at de var en motorsykkel som hadde frontkollidert med en bil. motorsyklisten døde momentant. han la fortsatt på bakken da jeg ankom ulykkesstedet. jeg gikk inn i en slags transe virka det som, kroppen fungerte liksom utenfor hjernen og tok de bildene som måtte tas. den hendelsen har prega meg siden, og kommer antageligvis alltid til å gjøre det. derfor er jeg alltid skeptisk og nervøs for å dra ut på ulykker. at vaktsjefen gjorde feil i å sende meg som fersk praktikant ut for å dekke en ulykke man ikke visste omfanget av, bør vel også nevnes, men det tilhører en annen historie.

nå har jeg vært på en haug ulykker, men fortsatt ikke vendt meg til det å se en person ligge svært skadet eller død i et bilvrak. det kommer jeg heller aldri til å venne meg til(håper jeg).

det er press på å være først ute i media, og jeg var flink til å sende bilde inn på msm med en gang(fikk ikke internettforbindelse på telefonen, ellers hadde jeg sendt e-post). men av og til blir man sendt ut litt for fort. før man vet hva som egentlig har skjedd. joda, du er garantert bilder av bilen, men om man avventer litt og finner ut av hva som skjer først, så har man ihvertfall mulighet til å forberede seg litt på det synet som venter. det blir sjelden tatt slike hensyn av vaktsjefene, noe som jeg både forstår og irriterer meg over. vi kan uansett ikke klistre opp et bilde av den skadde eller døde personen på internett, så hvorfor ikke heller vente et kvarter eller en halvtime og så legge ut bilde av ulykkesstedet uten de involverte personene?

det beste med å jobbe i media, er at du aldri vet hva som venter deg i jobben.
det verste med å jobbe i media, er at du aldri vet hva som venter deg i jobben.

mangler du krydder i livet?

2008-10-09T19:16:00.004+02:00

småfrekk tittel, hva? men seriøst, her følger oppskriften på alle ferjebrukeres favoritt: svelen
4 egg
2 dl sukker
1l kulturmelk
1l mel
1ss rømme

bland alt, og stek de. nammenam!

eller vent nå litt! nå glemte jeg nesten det viktigste. hva kan det være tro? la oss si det i kor! en, to, tre krydder!
2ts hornsalt
2ts natron

blandes inn før steking helst. smak til med brunost, sukker, smør, rømme og syltetøy. men ikke på en gang. med mindre du vil da.

så poenget mitt her er altså, hva skulle vi gjort uten krydder? har du noensinne smakt taco med ukrydret kjøttdeig? enormt kjedelig. takke meg til er godt krydret måltid!

musikkspiller

2008-10-09T14:21:00.002+02:00

jeg har levd under et uvitende slør. isolert fra verden. først de siste par ukene har jeg innsett at mobil faktisk kan brukes til andre ting enn å sende sms og å ringe. min nye nokia n95 er flott å bruke som både kamera, webleser og mp3-spiller! strømforbruket er slettes ikke verst det heller, jeg må lade den opp omlag to ganger i uka når jeg bruker den mye. jeg mener ikke å reklamere for n95, men bare å si at multimedial mobil er bra!
fortsatt litt spent på neste mobilregning, hvor webbruk er med... heldigvis betaler jobben store deler av regninga! :D

tirsdagsbildet: piggsvinkongen

2008-10-07T18:05:00.004+02:00

eller var det konglen? ihvertfall, dette pinnsvinet er å finne på moldekontoret, på pulten til en av journalistene der. søt liten krabat, så definitivt.

ellers har jeg lagt til flere bilder på flickr nå, så sjekk de ut!

og sånn til slutt: statsbudsjett er kjedelig, men helt nødvendig å lage nyhet om. huff, kan vi ikke bare innføre diktatur, så slipper vi den kranglinga?

kul jobb

2008-10-07T10:04:00.003+02:00

dager som i går er tøffe. en stor båt forliste utenfor kristiansund, det er kjipt for båten og selskapet, men kult for media. jeg blei vekka klokka 8 av vaktsjef. for en gangs skyld hadde jeg forsovi meg, så det blei en hektisk morgen. kjøre kjapt opp til kr.sund, ta en leiebåt ut til skipet. som var digert, må jeg legge til. relativt urolig sjø, så det var vanskelig å ta stødige bilder. men gøy var det, og merkelig nok blei jeg ikke sjøsyk, selv om jeg har lett for å bli det. antageligvis adrenalinet som hindra det. hvis du føler for det, kan du jo lese om det på nrk her, og i adressa her.

headlines på dagsrevyen blei det og, og det er jo alltids moro. kan ikke flere dager være som denne?

takk til glen musk i adresseavisa for bilde av meg!

jubileum!

2008-10-05T15:39:00.003+02:00

for i dag fyller bloggen 50 dager! hipp, hipp, og lykke til med vekst i fremtiden. ting begynner å komme på plass, og jeg har fått det med å skrive innlegg litt mer i fingrene. så fremover kan dere forvente dere en og annen "fagartikkel" om lyd, lys, foto, video og hva enn jeg føler for å skrive om.

så fortsett å ta titten innom!

magnolia, en konge blant tiggere

2008-10-05T15:09:00.002+02:00

følgende er sakset fra wikipedia: "Magnolia er en slekt av omlag 210 arter trær, som kjennetegnes av tildels tidlige, velduftende blomster."

i går så jeg den nemlig igjen, for tiende gang eller noe slikt siden jeg oppdaget denne blomsten av en film for en 4-5 år siden. jeg tror den er så nær perfekt som det går an å komme. måten de ulike historiene blir overlappet og bundet sammen er så enormt bra!

"but it did happen"

tilfeldigheter. de finnes ikke de, gjør de vel? ingenting er tilfeldig, alt henger sammen på en uvirkelig måte som vi ikke ville trodd på hvis det skjedde i en film.

der har du temaet til magnolia. sånn omtrent ihvertfall.

så nå hører jeg på aimee manns fantastiske soundtrack og prøver å motivere meg selv til å ta en runde med støvsugeren. tenkte å ta en liten lytting på aimee manns øvrige verker også. for musikken i magnolia er også så nær perfekt som det går an å komme. og komboen der blir som å blande sjokolade og chips, egg og kaviar, yoghurt og korn, får og kål. rett og slett uslåelig.

takk, paul thomas anderson.

leseliste

2008-10-04T12:19:00.005+02:00

jeg vil gjerne dele noe med deg. disse bøkene er mine favoritter, og anbefales på det varmeste!

- the curios incident of the dog in the nighttime
- discworld-serien
- wheel of time-serien
- the zombie survival guide
- beatles
- afrodites basseng
- nullpluss
- mengele zoo
- himmelblomsttreet
- maus
- battle royale
- charlie og sjokoladefabrikken
- et forbløffende talentfullt dypt rystende verk

...oppdateres!

hva nå da?

2008-10-03T09:05:00.004+02:00

planene var der. de var store. men så falt de i fisk. (forøvrig et skikkelig tåpelig uttrykk, med mindre du er vettskremt for fisk)

for nesten to uker siden så jeg bannere til årets begivenhet i oppdal: saue- og fårikålfestivalen. det skjer denne helga. så da tenkte jeg, kjøre dit i dag, lage en reportasje og så kjøre videre til trondheim og redigere den der. vi er jo tross alt "ett nrk" som kringkastingssjefen så fint sier. det stemmer ikke. å samarbeide på tvers av distriktskontorer er ofte svært vanskelig. bare så det er klart, i denne situasjonen møtte jeg ikke på noen slike problemer. det er her snakk om samarbeid i nrk generelt.

et eksempel: team A lager sak om høye priser på deltakelse i idrett. lederen for idretten i distriktet er borte på forretningsreise et annet sted i landet. derfor er team A avhengig av at team B kan interjvue lederen for dem. i utgangspunktet ikke noe problem, hva? men team B tar ikke dette helt alvorlig, gidder ikke sette seg inn i saken, og spør i grunnen ganske uvesentlige spørsmål til lederen. det blir heller ikke tatt noen flere bilder enn absolutt nødvendig. dermed er interjvuet med lederen nesten ubrukelig. (det skal også nevnes at team B i 9 av 10 tilfeller vil bestå av de mest uerfarne journalistene som lokalkontoret har)

hvorfor i all verden må det være slik? det er jo helt håpløst at man ikke kan stole på kollegene sine. de gangene hvor jeg skal ta intervju for andre kontorer, gjør jeg meg alltid litt ekstra umake og tar et par bilder ekstra, og bruker fem minutter på å lese meg opp på saken. det koster meg omlag 10 minutter totalt å gjøre en god jobb i stedet for en dårlig en. det verste er at jeg alltid har fått en veldig positiv tilbakemelding fra de jeg har gjort intervju for. det tyder på at de ikke er vant til at det blir gjort en ordentlig jobb når andre kontorer gjør delopptak.

så hva kan man gjøre da? jeg er bare en mann. men jeg velger å ikke gi opp. kanskje de jeg gjør gode opptak for, gjør det samme tilbake. forhåpentligvis.
et sted må man starte.

jeg har blitt gjort oppmerksom på

2008-10-01T15:25:00.003+02:00

at albumet til bare egil band heter "jeg er helt rå", og ikke "jeg er helt så", som jeg har sagt før. albumtittelen er altså den samme som tittelen på en av sangene. antall gjennomhøringer er forresten oppe i: 15

beklager mamma!

tirsdagsbildet: fallen rose

2008-09-30T18:11:00.003+02:00

det var vel på tide at jeg tok bilde av en rose. jeg bor tross alt i molde. men det har vært skuffende lite roser å se. jeg hadde forestilt meg roseblader overalt, eller ihvertfall i sentrum. se på rosen over. litt dvask og sliten, den har sett bedre dager. rosenes tid er forbi.

siden forrige gang har jeg nesten ikke hatt tid til å ta bilder. eller det stemmer ikke helt. det riktige er at det har skjedd så mye at jeg rett og slett har glemt å ta frem fotokamera. jeg tilbrakte helga i stavanger, og traff på mange gamle kjente derfra. jeg sov hos jens og jakob, samme stedet som det var fest på lørdag. dessverre spilte ikke basketjentene tilfeldigvis kamp i helga, det var vel det eneste som mangla.
men altså, jeg hadde med kamera og burde ha tatt en haug bilder, men det gjorde jeg ikke. kun et fåtall ble tatt. et par ligger ute på flickr, så det er bare å ta en titt der.

antall gjennomhøringer av "jeg er helt så": 10.

musikk og de

2008-09-29T19:49:00.003+02:00

kjøpte meg bare bare egil band band albumet i dag. "jeg er helt så" som det heter. fantastisk tøft, anbefales og løp og kjøp. hvis du liker den type musikk da.

over til en annen musiker, nemlig jack white. another way to die er jo en fantastisk flott sang, noe du sikkert vet allerede, ihvertfall hvis du er en p3-lytter som meg. den har gått en omlag 10 ganger der i løpet av dagen. og det er jo en fin ny bond-sang. quantum of solace betyr noe sånn som en mengde trøst(sakset fra wikipedia), og har releasedato 7. november i norge. jeg gleder meg!
også et par fakta til om sangen, siden det liksom er den som er interessant nå: coca cola bruker den for øyeblikket i en ny reklamekampanje, hvor coca cola zero bytter navn til zero zero 7. cheesy, men jeg liker det.

og en ting til mens jeg husker det. nå har jeg koblet opp den stasjonære pc'en til tv'en med hdmi og lydkabler. moro moro!

tirsdagsbildet: løvetann i motsol

2008-09-23T19:51:00.010+02:00

skjerpings, stig! legg ut bilder oftere!

jeg har vel ikke vært veldig flink til å dele bilder i det siste. men jeg skal bli bedre fra nå av! nå har jeg til og med satt opp mobilen slik at jeg kan laste nye bilder jeg tar rett opp på flickr. det var overraskende enkelt å få til. det var tusen ganger verre å få den 60 år gamle internettvakta i nrk til å skjønne hvordan han skulle finne igjen bildet mitt på flickr. så jeg måtte sende det som mms tilslutt...

men ihvertfall! jeg skal laste opp bilder litt oftere i fremtiden. for jeg tar bilder ganske ofte, ihvertfall en 4-5 ganger i uka. (okay, det er kanskje ikke så ofte da, men nå tar jeg ikke med jobb, som jo vil fordoble det antallet!)

så dermed vil jeg hver tirsdag fremover presentere ett nytt bilde tatt den siste uka. kanskje blir det to dager i fremtiden, men jeg får nesten starte opp lett.

flere bilder ligger som vanlig i photostreamen.

fred ut.

basketcup i trondheim

2008-09-21T21:18:00.004+02:00

så har jeg altså satt ny nordlig rekord. mine basketspillende føtter satte sine ben i stjørdal på lørdags morran, etter en taxitur fra litt utenfor trondheim sentrum. den kosta forresten 805 kroner, så jeg fikk heller noen til å komme og hente meg på søndags morran...
stjørdal ligger da altså omlag 3 mil nordøst for trondheim, sånn rett rundt flyplassen der oppe. værnes, heter den vel. stigs nye nordligste punkt han har satt sine ben på er altså lik stjørdal.
vi kjørte bil fra molde fredags ettermiddag. og med vi mener jeg meg og de andre på basketlaget. turen opp til trondheim tok ca. 5 timer, og jeg ble da sluppet av hos øystein. å kombinere basketcup med besøk er jo riktig så praktisk.

etter første kamp lørdags morgen, som vi tapte forjent for ntnu snails, ble jeg plutselig nødt til å dømme. jeg kan vel ikke si at jeg var veldig overraska, for dommerproblemer er det overalt. det var egentlig gøy å blåse i fløyta igjen, det har jeg ikke gjort siden tidlig i våres.

men over til det saftige poenget som jeg vil gjøre alle oppmerksom på:
dommere er også mennesker. vi liker ikke å bli kjefta på, tråkka på, ropt på.
men mange tror tydeligvis at det er nettopp det dommere er laget for.
lørdagen gikk veldig fint egentlig, der var folk greie, eller så greie man kan forvente når idrettsadrenalinet pumper.
men på søndagen, når jeg måtte dømme fire kamper på rad etter å ha spilt en kamp selv først, likte jeg meg dårlig etterhvert. første semifinale i herreklassen var den siste kampen jeg dømte, og da var jeg passe sliten. så da gikk det som det egentlig bare var nødt til å gå: sånn passe dårlig. i tillegg måtte det selvsagt bli en tett og jevn kamp. det var rett og slett umulig å reagere raskt nok, og når jeg først følte at jeg hadde fordøyd en situasjon, så var det for sent å blåse. så det ble mye slurv, feil og galskap. heldigvis skjer det jo omtrent like mye begge veier i løpet av en kamp, så ingen av lagene ble behandla urettferdig, men det vil jo nødvendigvis begge lagene føle underveis i kampen, når de ikke får en ball som egentlig skulle vært deres.
sånn kamper er rett og slett jævlige å dømme, spesielt når temperaturen vokser og når kokenivå. og det blir ekstra ille når jeg må dømme når jeg er sliten, mentalt og fysisk, fordi de andre dommerne enten A:er syke, eller B:ikke gidder møte opp fordi de vet det er en tøff kamp. det fører til at jeg får det tøffere, og at lagene får det tøffere, og at jeg da får det enda tøffere. en ond sirkel, med andre ord.

allikevel kommer jeg ikke til å stoppe å dømmme. merkelig nok.

geografisk nedtur

2008-09-17T17:21:00.002+02:00

i dag trodde jeg at jeg skulle få tid til å jobbe med et prosjekt som jeg nå har ventet lenge på å få lov til å begynne med. men så kommer det vaktsjefer og sier at jeg må ut og gjøre opptak. jaja, man er vel nødt til å fylle sendinga også. men det ser ut til at det er vanskelig å kombinere fotografjobben med andre ting, fordi man ofte plutselig blir kalt ut på noe. planen min var i dag å sitte inne på kontoret og teste ut hvordan man på best mulig måte kan presentere bilde, lyd, video og tekst i et oversiktkart. men nå kom jeg ikke lenger enn til å finne ut at bilde, lyd og tekst fungerer, mens video ikke gjør det. jeg har enda ikke rukket å se noe på hvordan det er best å presentere det.

og dette fant jeg ut av etter arbeidstid. så for øyeblikket sitter jeg på jobben og jobber, uten å få betalt for det. det tyder på at jeg om ikke annet har en interessant jobb.

jeg har oppdaga endel smuss og dårlig gjennomføring i nrk møre og romsdal sine nettsider. de blir rett og slett ikke utnyttet godt nok. svært sjelden er det knyttet opp video eller lyd til en sak, og det samme gjelder motsatt vei. jeg savner virkelig det multimediale. "hør mer her!" "se hvordan her!" "sjekk ut bildeserien vår!" "les mer her!" *sukk*

og da blir det opp til meg å fikse dette her. jeg må med andre ord starte å lære meg alle de tingene jeg ikke kan nok om, som f.eks. programmering og koding. ikke mye, men bare litt for å skjønne hvilke løsninger som er mulige, og hvilke som krever for mye arbeid. det kan se ut som om fritiden min de neste ukene er fylt med lesing og læring...

endelig internett!

2008-09-15T21:04:00.002+02:00

det tok ganske lang tid, men idag tidlig klarte relacom endelig å åpne opp internettlinja mi. så nå har jeg enda mer tid til å oppdatere bloggen!
yay!

konfirmasjon i helga var gøy og godt for magen og ganen. mer om det kommer.

regnestykke

2008-09-15T21:02:00.001+02:00

1 + x = 1

hva om jeg legger til y?

1 + x + y = 1

nei vel. da blir jeg nødt til å prøve z også.

1 + x + y + z = ?

svaret kommer om to uker.

nielleve

2008-09-11T09:39:00.004+02:00

eller elleveni som vi sier i norge. selvfølgelig tenkte ikke jeg over dette da jeg bestilte fly hjem til min brors konfirmasjon. så jeg flyr like gjerne hjem i kveld. heldigvis ikke før en fire timer etter at twin towers fikk et uventet besøk. så da er vel jeg trygg?
statistikken sier vel at det er 1 av 150 millioners sjanse for å havne i flykrasj. i tillegg så har nyere forskning vist at man har 50% sjanse for å overleve hvis man først havner i en styrt. regnes det som å havne i en styrt også hvis man blir truffet av flyet? lurer på hvor mange som overlevde i 9/11 flyene?

min taktikk er som følger:
1. snike med meg en biffkniv fra nærmeste restaurant etter sikkerhetssjekken
2. kjøpe spraydeodorant og lighter
3. første skjeggmuslim jeg ser får brent bort turbanen og kuttet av kinnskjegget
4. hvis jeg så blir nekta ombordstigning, vil jeg ta frem et norsk flagg, rope "heia, heia, heia, heia norge!" og kapre flyet. ingen kan vel motstå en ekte norsk patriot?
5. hvis punkt 4 ikke fungerer, kommer jeg til å peke og rope "se! en basehopper som henger i fjellveggen og holder på å dette ned!"
nordmenn er syke.

besøk

2008-09-08T09:32:00.003+02:00

så har noen andre enn meg endelig sett hybelen.
øystein var på besøk i helga! så istedenfor å sitte og gjøre ingenting alene, satt jeg og gjorde ingenting sammen med en god venn.

nå ja, noe fant vi på. fredags kveld blei bare tilbrakt hjemme med hot fuzz og the office. men det er jo mer enn nok morro i det.

lørdagen var det fint vær, og etter å ha brukt 3 timer på ingenting, kom vi oss avgårde på tur opp mot varden. på turen opp oppdaget vi både et narkoreir, et forvirrende skilt, et perfekt hopp og til slutt en varde. matpakke er en sikker vinner. og saft på colaflaske.

så var det landskamp på byen, med pizza og øl som tilbehør. en tur innom byens utesteder klarte vi jammen også å komme oss gjennom.

søndagen var bare slapp, med mer the office, og mye prat.

sjekk photostreamen på flickr for flere bilder!

snart internett!

2008-09-05T10:43:00.002+02:00

den 8/9 får jeg internett! så etter mye frem og tilbake velger jeg å konkludere med at det hjelper å ringe og mase. det tar ikke 8 uker å flytte en linje en etasje ned, og det innså også telenor etter litt dytting.

også har jeg bestilt ny mobiltelefon: nokia n95 med netcom-abonnement.

men nå må jeg jobbe, så det ble litt kort denne gangen.

debutant

2008-09-03T14:08:00.002+02:00

og så har jeg debutert som enda en ting. skjønt, ting og ting, og debutert og debutert.
jeg gjorde min første rene journalistiske jobb idag. for å forklare det med "ren": før har jeg altså gjennomført vj-jobber, noe som vil si at jeg har vært både fotograf og journalist samtidig, men med stor vekt på det fotografiske. jeg har verken hatt lyst eller evner til å være ren journalist, trodde jeg. men når det nå idag var sykdom på lokalkontoret i molde, var vi bare to fotografer og ingen journalister på jobb. så da tok jeg likesågodt og sa at jeg kunne være reporter idag.
det var ingen stor sak, bare en enkel stk og sync. alt jeg gjorde var å ringe statens vegvesen og avtale et intervju angående kollonnekjøring innover oppdølsstranda. og deretter gjennomføre intervjuet, selvsagt. men det var morsommere enn jeg hadde trodd. for morsomt var det faktisk. og så fryktelig enkelt og avslappende. ikke trengte jeg bære på annet utstyr enn mikrofonen, ikke trengte jeg å tenke på noe annet enn hva jeg skulle spørre om. og når vi kom til personen som skulle intervjues, kunne jeg bare koseprate med ham inntill fotografen hadde gjort alt klart. som fotograf så må man tenke på både det tekniske og det journalistiske, mens man som journalist slipper unna med bare den ene.

om jeg vil bytte jobb fra fotograf til journalist?
aldri i verden.

hvor ble de store av?

2008-09-02T10:42:00.003+02:00

som du sikkert har lagt merke til, ettersom du leser bloggen min hver eneste dag, så bruker jeg aldri stor bokstav etter punktum. ei heller på egennavn. faktisk så bruker jeg stor bokstav minst mulig. hvorfor? godt spørsmål.

jeg har nok brukt store bokstaver en gang eller to. for det er ganske vanskelig å aldri bruke det i starten av en setning. det er på en måte det som er naturlig. og nå har jeg altså valgt å ødelegge denne gode vanen jeg har. men altså, jeg gjør det vel fordi det er en egen stil eller noe slikt. kanskje et indre behov for å skille seg ut, være annerledes, men på en kul og tøff måte. et behov for å se og bli sett. ser du meg nå? jeg ser ikke deg.

uansett.
jeg antar at jeg nå kommer til å få kommentar hver gang jeg er så uheldig å bruke stor bokstav i et innlegg. derfor får jeg prøve å holde på stilen min ekstra hardt. språket mitt tror jeg ihvertfall er riktig. den dagen jeg begynner med, komma og ord delings feil...

forsinket, kraftig

2008-09-01T16:26:00.002+02:00

det er internett jeg snakker om. bestilte det for to uker sia. det skulle aktiveres på torsdag som var. men da jeg testa det på lørdag (fikk ikke testa det før fordi jeg måtte kjøpe en overgang fra gammel tre-punkts telefonkontakt til internettkabel) så fikk jeg ikke kontakt med omverdenen slik jeg hadde håpet på. så nok en helg ble tilbrakt alene i sokkelleiligheten på toppen av molde. nå ja, jeg kjeda meg aldri, det trenger du ikke være redd for. jeg var på første baskettrening her på fredag og forresten, det var innmari deilig å få bevegd seg litt igjen.

men tilbake til internett. for da jeg ringte telenor idag tidlig, så fikk jeg svar på hva som var galt. de har lagt internett inn til min utleier, den 80 år gamle damen, istedenfor til meg. det skulle man tro at var fort gjort å fikse opp i. men beskjeden jeg fikk var 1-2 uker. ok, litt lenge, men greit nok, tenkte jeg. men så ombestemte telenor seg plutselig og jeg fikk beskjed om at det kunne ta så lenge som 8 uker! da tror jeg heller at jeg sier opp internett og velger mobilt bredbånd istedet. men så ringte de meg enda en gang og sa 2-3 uker. så nå vet jeg ikke hva jeg skal tro. de lovte også at de skulle ringe meg så snart de visste noe mer. så da venter jeg en uke eller noe, og har jeg ikke hørt noe mer da, avbestiller jeg.

det kan da ikke være så vanskelig å installere internett, spesielt ikke når de som bodde der før hadde det...

ttt

2008-08-28T09:59:00.002+02:00

jamen det gjør det.
helt sant.

har prøvd å komme i kontakt med mannen som lagde norge rundt-kartet til nrk trøndelag i nesten en uke nå. men folk er så opptatte i redaksjonene at det er vanskelig å få noen til å snakke. håpet mitt er uansett å lage noe tilsvarende for nrk møre og romsdal, men da ikke med norge rundt-innslag, men heller et kart hvor du kan se de siste to ukers nyheter plassert geografisk. jeg er enda litt usikker på hvor mye jobb det krever å legge til et nytt innslag, så det er ikke sikkert at dette blir en realitet. tar det noe særlig mer enn 10-15 min å legge til et nytt innslag, blir det vanskelig. i motsetning til hva du kanskje tror, så finnes det ikke en haug folk i nrk som sitter venter på noe å gjøre. men dette er fortsatt så nytt og spennende at det er interressant så langt det ikke koster for mye tid.

ttt

første tur til kristiansund

2008-08-27T12:50:00.002+02:00

men ingen bilder. hvorfor ikke? har ingen god forklaring gitt. det bare skjedde ikke.
uansett, turen fra molde til kristiansund til omlag en time og et kvarter. det er hvis man kjører tunnelen og unngår ferja. hvis man heller velger å kjøre atlanterhavsveien (den veien hvor ALLE bilreklamer blir spilt inn) så tar det litt lenger tid pluss en ferje. men jeg må vel ta den turen en gang og.

for jeg skal nemlig opp dit hver tirsdag og være foto for vj-en som jobber der oppe. hyggelig kar, forresten. vi lagde en litt annerledes kultursak i går. jeg er egentlig ganske fornøyd med den. om vaktsjefen sa det samme, skal være usagt, vi leverte den uansett så tett opp mot sending at de ikke hadde tid til å forandre noe.

og i dag blir det mer kultur, for bjørnsonfestivalen starter i molde.

helgen

2008-08-25T12:10:00.002+02:00

ble brukt på litt utradisjonelt vis. i posten på torsdag lå det et anonymt brev. inni la en utgave av maus. spennende, tenkte jeg. fredag etter jobb begynte jeg å lese. en gang utpå natten, bare avbrutt av en pause med battle royale (ja, jeg vet, veldig upassende), så var de 300 sidene ferdiglest.

og ikke nok med det. jeg måtte selvsagt avslutte helgen med å se schindlers liste. historiene fra den tiden er helt utrolige, og fullstendig uforståelig for oss unge idag (ihvertfall for meg, og jeg regner meg selv som ung i dag). derfor er verk som disse så utrolig viktige, at jeg helst ville sett begge som obligatoriske å lese/se i løpet av skolegangen. men nå er ikke jeg noen leder, og jeg skal ikke alene bestemme hva som er bra for andre. jeg bare slenger forslaget ut der, i et slags famlende håp om at man fortsetter å lære de unge om holocaust. vi må aldri glemme.

nå har jo nyinnspillingen av the wave også kommet. jeg husker at jeg så originalen på ungdomsskolen, og den gjorde et sterkt inntrykk. jeg får få tak i denne og. og sjekke hvilke av de jeg vile gjort til obligatorisk materiale hvis jeg var diktator.

tv!

2008-08-25T12:01:00.003+02:00

jeg dro til jeg gitt. kjøpte ny tv. men ikke noe monster. en 32" lcd med 1080i oppløsning. funker finfint på x-boxen. jeg ga 8500 for den, noe som jeg tror var et bra tilbud. selgeren ga meg 1500 i rabatt fra den allerede nedsatte prisen. men når jeg nå har sett gjennom tilbudene på nett, så var ikke tilbudet så bra allikevel. http://www.dinpris.no/?cid=1&gid=127&sid=651&pid=1311128
men jeg føler absolutt ikke at jeg ble lurt, jeg mener, 750 kroner mer for tven er da ikke så mye.

helg

2008-08-23T13:42:00.004+02:00

i natt sov jeg i ca 10 timer. og er endelig uthvilt. så nå har jeg akkurat rydda ut av nrk-bilen. det virker som om jeg disponerer den bilen fritt, så det betyr at jeg har firmabil :D

tenkte å ta turen og hente en pakke fra telenor, det er nok bredbåndsboksen som har kommet. postkontoret ligger sykt langt unna, det er ikke snakk om at jeg kan hente pakker på den lokale butikken, nei, jeg må helt inn til kjøpesenteret roseby(omtrent 30 min å gå).

lurer på om jeg ikke skal kjøpe meg en tv mens jeg er i gang. 19"en jeg har nå er litt kaputt. dvs. scartinngangen virker ikke lenger. og det er liksom ikke vits i å beholde den tv'en da. så da oppgraderer jeg til en 32" hd-ready! kanskje litt større til og med.

men jeg må nesten se ferdig spydkonkurransen først. kanskje norge kan ta sitt tredje gull?

hipp hipp

2008-08-22T15:54:00.002+02:00

hurra!
tilbake igjen i molde, og første arbeidsdag med folka herifra. dagens sak: en kanovelt i fosterlågen, et stykke øst for molde. legg merke til bruken av 18 år gammel mann, og ikke gutt. vanligvis ville man prøvd å skapt mest mulig sympati ved å bruke sistnevnte.

men nå var det helg, og jeg er sulten. og litt sliten faktisk. har ikke blitt så mye søvn på meg de siste dagene. bredbåndet kom i posten idag, så jeg skal stikke innom og hente det nå. desverre må jeg nok allikevel vente på montør før jeg får nett hjemme. det blir vel en tur innom jobb både lørdag og søndag kjenner jeg meg selv rett. tv må jeg og få kjøpt meg.

hotellet

2008-08-21T13:23:00.002+02:00

dagens sak: festival i ålesund med margarets, dumdum boys og bertine zetlits. forventinger og slikt. de lokale ålesundsgutta fra the margarets arrangerer hele greia. kosesak uten journalistiske poeng.

men mer opptatt var jeg av håndballkampen. skjelver faktisk litt på henda nå. fantastisk slutt!

apropo tv: tv-vekking er virkelig ikke behagelig! men ellers var hotelloppholdet fint, med bra frokost. jeg tror jeg har lyst på en jobb med litt reising egentlig. litt bilder fra rommet:
1 2 3 4 5 6 7

tyv!

2008-08-21T09:16:00.002+02:00

i dag var jeg uærlig. gjorde noe ulovlig. en simpel tyv. stjal et håndkle fra hotellet.
jaja, det var kanskje ikke allverdens til tyveri da. ikke føler jeg meg som en tyv heller. om det tilsier at min moralske grense har flyttet på seg, eller om det rett og slett er greit å stjele et håndkle fra stordalen, skal være usagt.

men fra håndkle til andre klær. i går hadde jeg på meg photoshop-hero-t-skjorta og briller, mens jeg i dag tok på meg skjorte og linser. bare sånn for å prøve å vise to sider av meg selv på de to dagene jeg har i ålesund. det er sikkert ingen som legger merke til det...

og forresten, jeg hadde planer om å spise på restaurant i går, liksom for å feire første arbeidsdag. men så var jeg så trøtt at jeg bare tok med meg hamburger fra mcdonalds opp på rommet og sovna til regnværet på ullevaal. fikk med meg måla da. og et gratis lilla cola-glass fra mcdonalds. yay!

nrk ålesund

2008-08-20T15:43:00.002+02:00

jaha ja. hvorfor er jeg mer skeptisk til tiden fremover etter å ha vært en dag på hovedkontoret her? jeg er ikke helt sikker selv. men det er noe som ligger og murrer i kroppen. noe mangler, eller er feil. det kommer vel til overflaten etterhvert.
folk var fornøyd med innsatsen min idag, eller det var ihvertfall det de sa til meg. så da må jeg vel bare tro det.

batteriet på kameraet gikk da jeg skulle bruke kamera, selv om jeg lada det opp i går kveld. skummelt. da de har et par 450d her, lånte jeg bare et batteri her. kanskje jeg rett og slett skulle bytte? det batteriet jeg har nå er jo egentlig nrk rogaland sitt, som jeg en eller annen gang måtte bytte fordi mitt eget var tomt. så da er det vel en grei byttehandel.

Anyways, jeg lovet bilder fra nrk-lokalene, så her er de:
1 2 3 4 5 6 7 8 9

Grytidlig start

2008-08-20T14:12:00.004+02:00

idag, eller rettere sagt i natt, sto jeg opp klokka 04.45. jepp, første buss til ålesund. klokken ble allikevel 8 før jeg snakket med en hyggelig dame på rådhuset som pekte meg i retning av nrk. ålesundlokalet ligger inne i et kjøpesenter som er tomt, med unntak av en intersport, kid interiør og en mcdonalds. men bortsett fra det er lokalene flotte, bilder kommer litt senere idag.

dagens sak: kunstgjødselprisene har doblet seg fra 2 til 4 kroner kiloen, og det får selvsagt konsekvenser for bøndene. med andre ord en skikkelig drittsak(høhø).

saken er ferdig, det gjenstår bare en visning for dagens produsentteam. rutinene er litt annerledes og virker mer tungvinte her enn de er i nrk rogaland, men vi får se hva jeg sier om et par uker.

kontoret

2008-08-19T12:40:00.003+02:00

det ligger helt nede ved sjøen, eller fjorden for å være korrekt, og er litt mindre enn jeg er vant med fra stavanger. men tross alt, det er jo et lokalkontor. i morgen skal jeg kjøre til hovedkontoret i ålesund, så kommer tilbake med en bedre sammenligning da. kontoret i molde har følgende fasiliteter: fellesområde med kontor, radiostudio, kjøkken, toalett og to redigeringssuiter med avid og gode skjermer.

miksepulten var litt annerledes enn jeg er vant med, men jeg fant fort ut av den. i alt ser det ut til å være en fin arbeidsplass, og jeg gleder meg til å begynne.

apropos, eller hvordan man nå skriver det ordet, jeg så denne bygningen i går. ble ikke helt klok på hva den egentlig er for noe. jeg får prøve å finne ut av det.

en skogtur

2008-08-19T12:05:00.004+02:00

i går kveld gjorde jeg en oppdagelse. vel, det var egentlig flere, men det hele toppa seg når jeg gikk en liten skogstur på kvelden.
som jeg har nevnt før, så er molde en liten by. men hvor stor forskjellen er fra denne til oslo, bergen eller stavanger, innså jeg ikke før jeg møtte to stk mennesker på min lille kveldsskogstur. det var noe som hadde ligget i bakhodet mitt en stund, fra jeg så at ungene som spilte fotball bare slengte fra syklene hvor det skulle være, uten å låse eller passe på dem. men tilbake til disse to menneskene jeg møtte. de hilste på meg. et enkelt "hei" og et lite smil, ikke noe mer. og nei, jeg kjente de ikke, og de kjente ikke meg.
men det er vist sånn man gjør her. hilser. og smiler. blikk møter blikk, og viker ikke unna. det er litt annerledes.

men over til skogsturen igjen. jeg var ikke akkurat kledd etter forholdene. et godt tips fra min 80 år gamle utleier pekte meg i retning varden. jeg gikk omlag en halvtime på skrå oppover en vei, og så helt tilfeldigvis inn en liten lysning. der så jeg et skilt som pekte i motsatt retning. så da var det å følge den stien selv om det virket som jeg da gikk tilbake igjen. men etter å ha gått i litt over en time tilsammen, måtte jeg gi opp å nå toppen, og jeg snudde og gikk tilbake. neste gang skal jeg kle meg litt bedre, så jeg slipper å søle til skoene mine.
men noe godt kom det ut av turene allikevel.
1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, bilder.

På plass

2008-08-18T12:12:00.000+02:00

i løpet av helgen skjedde det altså. leiebilen ble hentet på fredag, og lørdag morgen kjørte jeg avgårde. mellomstoppet i bergen hos thomas og grilla og sov der. alltid hyggelig å treffe gode venner. og å få noen nye. søndagen ble en laaang biltur oppover norges vest-kyst: http://www.gulesider.no/kart/map.c?mapItems=Trafikkmelding&route=a_10000365257%3Ba_10000325244%3Ba_10000009477

så var jeg plutselig blitt moldenser. det har liksom ikke helt gått opp for meg enda, men jeg er i en by så langt nord som jeg aldri har vært før. på tide, sier du vel nå, og jada, det er det nok sikkert. men allikevel.

nå skal jeg gå meg en tur i byen, og pakke ut alle tingene mine. kanskje får jeg tid til en liten skogtur idag og. (har skog 5 meter bak leiligheten jeg bor i)